Må ha- liste

Eller ønskeliste, kan man jo si.

I fjor bestemte jeg meg for at jeg ikke skulle så noe annet enn grønnsaker, da,

og heller ikke kjøpe nye planter til hagen før strukturen var litt mer på plass.

I fjor brukte jeg nemlig så mye tid på å så, prikle, vanne og drømme meg bort i frøkataloger at jeg bare fikk ferdig ett eneste bed, ha ha.

Men nå har jeg sett så mange, fine blomster på Moseplassen, så det blir hardt å holde på den avgjørelsen!

Vel, man kan jo drømme seg litt bort. 

For en gang skal disse stå og blomstre i Hagen på haugen:

Perlebusk, bilde fra Moseplassen - denne har stått på listen i ca 15 år

 Scabiosa Syrphidae, for en farge!

Fra Maritshagedagbok.blogspot.no

 

Riddersporer, selvsagt, fra http://norrskenetstradgard.blogspot.se/2015/03/x-faktor-bla.html

Nei, tror jeg må fortsette på listen senere. 

På tide å vekke lille M!

Mens vi venter på våren...

...ser vi på bilder fra i fjor!

Blått til lyst!

Endelig, blå utfordring på Moseplassen!
Eller rettelse: Endelig får jeg satt meg ned for å plukke ut noen blå favoritter!
Audition åpnet i går, men jeg sovnet på sofaen da de små var i seng - igjen...

Her er min utvalgte:
Det er 6. mars og en strålede vårdag, en sånn dag det bare klør i fingrene etter å begynne i hagen.
Snøen ligger fremdeles i klatter rundt i bedene, telen har på ingen måte sluppet taket.
Men, o lykke, snøklokkene jeg plantet i fjor vår (takk, Ann Mari!) blomstrer, 
og tunrappen er jo alltid tidlig oppe, 
så jeg kikker litt i bedene og røsker opp noen små og litt større frøplanter her og der.

Og ser et lite, solgult øye titte opp på meg.
en liten, blå, pjuskete men du, så velkommen blomst.
En stemorsblomst? En fiol?
Først tror jeg det er en selvsådd liten sak,
men noen dager senere, da snøen har trukket seg litt mer tilbake, 
ser jeg at det er en av de plantene jeg ikke hadde hjerte til å ta bort i fjor - 
den blomstret jo hele sommeren og høsten. 

Kanskje vinteren med, der under snøen?

Noen flere blå favoritter:

Perleblomst, en vårfavoritt

Iris

Afrikas blå lilje, Agatpantus. Noe å drømme om!

Liten, men tøff!

Synes denne blomkarseblomsten har "attitude".

Se på meg, jeg er tøff og litt skummel!

Tema for x faktor for blomstene er rødt/ orange, og det er farger jeg ikke har mye av i hagen.

Men blomkarse må jeg alltid ha, 

og denne bodde i kjøkkenhagen i fjor, mellom ringblomst, grønnkål og dill.

En kombinasjon som kan anbefales, og som jeg prøvde ut fordi dillen skulle forvirre kålsommerfuglene. Dillen ble så høy at jeg måtte ta vekk duken som dekket - da kom kålormene med en gang og spiste all kålen. 

Men blomstene var fine!

Etter ballet...

Jeg synes alltid tulipanene er finest sånn rett før de er ferdige,
de får en egen glans, nesten silkeaktige, gjennomskinnelige

Ser ikke denne tulipanen ser litt ut
som en frøken på vei hjem fra ball?
 - litt rufsete, men fremdeles vakker!

OK; det er noen røde flekker - et lite uhell med rødvinsglasset, kanskje?
Men jeg melder henne på frøken hvit allikevel.
Hey, ingen er perfekte!

Forbedret utsikt, men...

På andre siden av gaten har vi en arealkrevende nabo, nemlig et lys, levende gårdsbruk.

Med store, fine, bølgende jorder.

Da vi begynte å bygge her, dyrket de gress, som ble slått, og jeg så for meg krokketspill i formiddagssolen. Desverre ble marken pløyd opp før vi flyttet inn, men om vinteren har vi gått litt på ski, og dessuten er det jordet områdets fineste akebakke.

Og så var det femmetersskogen, da.

Akkurat passe stor for oppdagelsesferd for fire- femåringer,

med skjærereir, småfugler og nydelige hvitveiser og gåsunger om våren.

Vi har fulgt den årlige familieutvidelsen til skjærene, de har titt og ofte vært på besøk og spist nedfall fra fuglebrettet (og brødbiter som jeg lurer meg til å hive ut - er det virkelig bare jeg som liker skjærer?) og lille M har gledet seg over å se dem hoppe rundt - hun presterer også en glimrende etterligning av kraksingen.

Nå er det slutt!

På et par dager var alle trærene borte.

Ikke en smule igjen, for å si det med Baktus.

Å, hvorfor stjal jeg ikke noen hvitveistuer i fjor???

Men utsikten er fin, da. 

Gult er kult!

Og gult er temaet for dagens konkurranse.

Hvilken blomst skal jeg velge, mon tro?

Det får rett og slett bli en av fjorårets solsikker -

en av de som freidig stakk hodet opp i bedet der jeg hadde plantet vel planlagt ton i ton og med en kontrast, og det var sorte blader og slett ikke solgult som skulle være kontrasten.

Men mannen var snill med fuglene og hang opp solsikkefrøautomat i pergolaen, 

så da gikk det som det måtte!

Både fugler og humler ble glade, så da kan jo ikke jeg klage.

PS: Han har sine måter å gjøre meg glad på også!

Suddenly spring!

Mannen reiste på guttetur torsdag
På fredag viste Lillebror meg snømannen han hadde laget sammen med Nabojenten. 
Den var riktignok liten og søt, men de hadde snøborg også, og det lå snø på nesten hele plenen.
Så blåste det opp.
Og plutselig var våren her!

Hurra! sier jeg.
Her er noen glimt av våren i hagen:

Gratulerer med dagen!

Ja, det er den internasjonale kvinnedagen i dag!

Og her har vi hatt den første vårdagen, fantastisk deilig.

Og så drar Anne på Moseplassen i gang "vårens vakreste eventyr", 

nemlig x- faktor for blomster.

Passende nok er dagens farge ROSA...

Billedbiblioteket inneholder jo mengder av vakre roser i alle nyanser,

men i dag ble det en annen elsklingsblomst:

Stokkrose, Alcea. 

Som du ser på bildet, er det ikke bare jeg som er glad i den!

Har elsket disse siden jeg så dem sprade utenfor et hus i Danmark, 

tilsynelatende vokste de rett opp fra brostenene.

Joda, de får lett (alltid?) rust på bladene, men er det så farlig?

Etter det jeg vet, sprer ikke rusten seg til andre planter.

Jeg setter dem helst litt bak i bedet, så blir også bladene skjult av andre planter.

Etter forbilde fra Danmark har jeg vanligvis satt dem i solveggen - men nå har jeg lært at

stokkroser egentlig liker seg best i halvskygge. 

I fjor sådde jeg nye, og satte ut i bed som har både hel og halv skygge, og de så ut til å trives.

Så da blir det kanskje mindre rust og?

Stokkroser er toårige, dvs de får bare blader det året du sår dem, og blomstrer og setter MASSE frø året etter. Men de kan leve lenger, spesielt om du klipper av stengelen etter blomstring.

Denne "rosen" tok jeg med fra gamlehagen, så den er faktisk tre år gammel på bildet.

Frøene tok jeg fra en av plantene jeg sådde et av de første årene i gamlehagen.

PS:

X- faktor er faktisk en konkurranse, men enda mer inspirasjon!

Du finner mange flotte bilder hvis du klikker deg inn på denne linken.

Og så kan du jo delta selv!

Husk, det viktigste er ikke å vinne, men å delta på festen etterpå.

Spesielt hvis juryen, selveste Anne Havåg Holter-Hovind og Finn Schøll er med!