 |
| Knoppsprett er vakkert, det også! |
torsdag 15. mai 2014
mandag 12. mai 2014
Liv i løkbedet!
I høst la vi ned en hel del løk i bedet foran trappen.
Det er jo ikke egentlig et blomsterbed, om noen år fyller forhåpentligvis hekken det meste av plassen.
Men enn så lenge er det plass til både tulipaner, allium og perleblomster.
Store forventninger!
Det er jo ikke egentlig et blomsterbed, om noen år fyller forhåpentligvis hekken det meste av plassen.
Men enn så lenge er det plass til både tulipaner, allium og perleblomster.
Store forventninger!
Vekstskifterett og galt?
Det er denne kjøkkenhagen, da.
Den halvøkologiske.
Der må man ha vekstskifte.
Har du ikke hørt om det?
Det innebærer bare at man ikke dyrker samme plante ( når vi snakker om grønnsaker, for det meste) på samme jordstykke to eller flere år etter hverandre for det utarmer jorden og øker faren for sykdom.
Nå ser du kanskje for deg en åker ikke langt unna, der det dyrkes hvet år etter år etter år.
Den brukes det antakelig mye kunstgjødsel, og sprøytemidler, men i en økologisk hage bruker man ikke det.
Her dyrker man jorden, nemlig.
Det fine er at noen planter trenger mye gjødsel, kål, f eks, og andre, som poteter, trenger lite.
Og noen planter, som erter og bønner eller kløver, gjødsler faktisk jorden.
Så hvis du lager fire bed, er det bare til å rullere hvert år.
Da gjelder det bare å finne riktig rekkefølge!
Nå har jeg lest om dette flere ganger før, men husker ikke akkurat hvilket magasin.
Men da har vi jo internett, som er kjempefint til å gjøre forvirringen komplett.
For erter og bønner vil ikke vokse på samme sted.
Poteter vil ikke leke med selleri.
Og hva skal følge potetene?
Gulrot eller rødbeter eller kål?
Pass på, løk skal ikke stå det kål sto i fjor.
Eller der rødbetene sto.
Og kål liker ikke jordbær.
(Jeg liker jordbær, men er litt usikker på den kålen.)
Men kål liker dill, erter liker salat og poteter vil helst være for seg selv.
Akk ja.
lørdag 10. mai 2014
Halvgjordt arbeid er også arbeid!
Denne dagen har vært en strålende hagearbeidsdag.
Passe temperatur til litt kroppsarbeid,
Sol nok til å sitte på trammen og spise formiddagsmat.
Og jeg har hatt "barnevakt" (Mannen) og fått gjordt en del.
Men så sitter man her da, med en liten som ikke vil sove.
Ute venter trillebår og arbeidshansker.
Klokken tikker avgårde,
jeg skulle så gjerne avsluttet prosjektet ute!
"So ro, Lillemann, nå er faktiskdagenoverogdumåsove".
PS: Mannen kom inn og overtok, barnet sovnet på tre minutter...
Men jeg fikk ihvertfall jobbet ferdig ute!
Godt å fullføre, i hvett fall første byggetrinn...
Hurra, et varp!
Jeg er så strålende fornøyd med gårsdagens fangst på Finn!
Og enda mer strålende fornøyd med arbeidsmaurene Storebror og Mannen, som måtte fire turer med henger for å få med alt sammen.
Sistnevnte sa det så poetisk; Ja, ja, du er som Farao, sender folket ut på steinjakt!
Nå ligger 35- 40 kvadratmeter solid (og tung) skifer i hagen og venter på å bli terrassegulv.
Ulempen er at urtegården ikke blir noe av i år...
fredag 9. mai 2014
Kjøkkenhage, eller?
I denne halvøkologiske hagen er det i ferd med å vokse frem en kjøkkenhage.
Litt til min forundring, faktisk, ettersom jeg ikke er noe særlig glad i å spise grønnsaker (ikke kokte, i hvert fall) og dessuten er allergisk mot mye av det jeg faktisk liker/ likte.
Sukkererter, for eksempel.
Salat er jo både godt og sunt, men det synes sneglene også, og til nå har de vært kjappest til å høste..
Saken er den at vi har leirjord.
Endatil leirjord som store gravemaskiner og lastebiler har kjørt frem og tilbake over.
Det betyr at jorden er pakket og STEINHARD.
Og full av løvetann, tistler og annen moro.
Så noe rosebed er ikke til å tenke på ennå.
Andre (naboene våre, f eks) ville bare planert ut og fått tilkjørt et lass med jord, klar, ferdig, ferdigplen.
Men ikke vi, nei, for her er det "Slow gardening" som gjelder.
(Det passer jo også best til lynnet til enkelte familiemedlemmer!)
Her dyrker vi jorden, og meitemarken er vår beste venn.
Håpet er at hvis vi gir meitemarkene god mat (kompost) så vil de gjøre jorden fin og porøs og svært næringsrik. Men, i likhet med føromtalte familiemedlemmer, jobber meitermarken forholdsvis langsomt, sammelignet med f eks en traktor med plog.
Så ifjor gjorde vi forsøk med å bruke planter som jordforbedrere.
POTETER ble satt rett på leiren der vi vil ha plen, dekket med våte aviser (med et lite hull til groene) og jord fra Lindum. I år er det flott jord som snart skal såes til! Riktignok ikke helt fri fra ugress, tistlene titter opp, men vi regner med at gresset vil vinne konkurransen. Så vi har gjødslet godt, og håper det beste. Tistler liker ikke å bli slått en gang i uken. Eller to. Vi har jo gjødslet.
ERTER og BØNNER har røtter som går dypt og dermed løsner på jorden. I tillegg tilfører de jorden nitrogen (gjødsel, gjør plantene fine og grønne). Og de kan spises! Rene Kinderegg, altså.
Bønnene ble kanskje sådd for tidlig i fjor, de vil ha en jordtemperatur på minst 15 grader. Eller var det for sent? Eller så var det for tørt. Det ble i hvert fall ikke noen bønner!
Sukkerertene trengte ikke bindes opp, sto det på pakken.
Men det skulle vi nok gjort likevel, for da vi kom fra ferien hadde de nesten tatt knekken på rødbetene.
Det ble masse sukkererkter, da! Lillebror og Storebror er fødte skeptikere og nektet å spise, jeg er allergisk så vi prøvde å gi vekk til forbipasserende og gjester. med vekslende hell.
SQUASH plantet jeg utvalgte steder i håp om at de store bladene skulle ta knekken på ugresset.
Desverre så ikke Mannen forskjell på squash og ugress, så det ble ikke noe av dem heller.
Nå ligger jordlappene fra i fjor klare, luket, gjødslet og dekket av hvit duk, (ikke damask, altså) klare til såing og planting. Klok av skade sådde jeg squash inne i år, den skal få vokse seg litt større og sterkere før den plantes ut i begynnelsen av juni. Det er fremdeles fare for nattefrost her.
Maisen og bønnene skal såes direkte. i år skal jeg teste en dyrkningsmetode som kalles "de tre søstre", passende nok for en moster. Oppfølging kommer!
Litt til min forundring, faktisk, ettersom jeg ikke er noe særlig glad i å spise grønnsaker (ikke kokte, i hvert fall) og dessuten er allergisk mot mye av det jeg faktisk liker/ likte.
Sukkererter, for eksempel.
Salat er jo både godt og sunt, men det synes sneglene også, og til nå har de vært kjappest til å høste..
Saken er den at vi har leirjord.
Endatil leirjord som store gravemaskiner og lastebiler har kjørt frem og tilbake over.
Det betyr at jorden er pakket og STEINHARD.
Og full av løvetann, tistler og annen moro.
Så noe rosebed er ikke til å tenke på ennå.
Andre (naboene våre, f eks) ville bare planert ut og fått tilkjørt et lass med jord, klar, ferdig, ferdigplen.
Men ikke vi, nei, for her er det "Slow gardening" som gjelder.
(Det passer jo også best til lynnet til enkelte familiemedlemmer!)
Her dyrker vi jorden, og meitemarken er vår beste venn.
Håpet er at hvis vi gir meitemarkene god mat (kompost) så vil de gjøre jorden fin og porøs og svært næringsrik. Men, i likhet med føromtalte familiemedlemmer, jobber meitermarken forholdsvis langsomt, sammelignet med f eks en traktor med plog.
 |
| Vi er bestevenner, bestevenner (synges med stavangerdialekt) |
POTETER ble satt rett på leiren der vi vil ha plen, dekket med våte aviser (med et lite hull til groene) og jord fra Lindum. I år er det flott jord som snart skal såes til! Riktignok ikke helt fri fra ugress, tistlene titter opp, men vi regner med at gresset vil vinne konkurransen. Så vi har gjødslet godt, og håper det beste. Tistler liker ikke å bli slått en gang i uken. Eller to. Vi har jo gjødslet.
ERTER og BØNNER har røtter som går dypt og dermed løsner på jorden. I tillegg tilfører de jorden nitrogen (gjødsel, gjør plantene fine og grønne). Og de kan spises! Rene Kinderegg, altså.
Bønnene ble kanskje sådd for tidlig i fjor, de vil ha en jordtemperatur på minst 15 grader. Eller var det for sent? Eller så var det for tørt. Det ble i hvert fall ikke noen bønner!
Sukkerertene trengte ikke bindes opp, sto det på pakken.
Men det skulle vi nok gjort likevel, for da vi kom fra ferien hadde de nesten tatt knekken på rødbetene.
Det ble masse sukkererkter, da! Lillebror og Storebror er fødte skeptikere og nektet å spise, jeg er allergisk så vi prøvde å gi vekk til forbipasserende og gjester. med vekslende hell.
SQUASH plantet jeg utvalgte steder i håp om at de store bladene skulle ta knekken på ugresset.
Desverre så ikke Mannen forskjell på squash og ugress, så det ble ikke noe av dem heller.
Nå ligger jordlappene fra i fjor klare, luket, gjødslet og dekket av hvit duk, (ikke damask, altså) klare til såing og planting. Klok av skade sådde jeg squash inne i år, den skal få vokse seg litt større og sterkere før den plantes ut i begynnelsen av juni. Det er fremdeles fare for nattefrost her.
Maisen og bønnene skal såes direkte. i år skal jeg teste en dyrkningsmetode som kalles "de tre søstre", passende nok for en moster. Oppfølging kommer!
torsdag 8. mai 2014
Innedag!
Det gjør godt for tørr jord og skogbrannfare, selv om det blir litt kjedelig i lengden.
Men jeg fikk gjødslet den fremtidige plenen, og jorden i kjøkkenhagen blir passe fuktig til så i.
Og så er det jo alltids litt å gjøre inne!
Med Lillemor trygt plassert i vippestolen og vaskemaskinen på for underholdning, rakk jeg å prikle og potte om noen flere stakkars forømte småplanter.
Lillemor fikk sortert klesvask utover gulvet, så vi var begge godt fornøyd.
Timian og anisisop
Basilikum. Det skulle være tre farger, men spirene hadde det for tørt og bare de tøffeste overlevde.
Satser på pestoproduksjon i sommer, her økologisk basilikum.
Trengsel...
Abonner på:
Innlegg (Atom)