Med store, fine, bølgende jorder.
Da vi begynte å bygge her, dyrket de gress, som ble slått, og jeg så for meg krokketspill i formiddagssolen. Desverre ble marken pløyd opp før vi flyttet inn, men om vinteren har vi gått litt på ski, og dessuten er det jordet områdets fineste akebakke.
Og så var det femmetersskogen, da.
Akkurat passe stor for oppdagelsesferd for fire- femåringer,
med skjærereir, småfugler og nydelige hvitveiser og gåsunger om våren.
Vi har fulgt den årlige familieutvidelsen til skjærene, de har titt og ofte vært på besøk og spist nedfall fra fuglebrettet (og brødbiter som jeg lurer meg til å hive ut - er det virkelig bare jeg som liker skjærer?) og lille M har gledet seg over å se dem hoppe rundt - hun presterer også en glimrende etterligning av kraksingen.
Nå er det slutt!
På et par dager var alle trærene borte.
Ikke en smule igjen, for å si det med Baktus.
Å, hvorfor stjal jeg ikke noen hvitveistuer i fjor???
Men utsikten er fin, da.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar